Gravhauger på brinken Sommamoen.
Noen hundre meter etter at du har svingt av fra E-16, litt før du kommer til
Somma Sag, kan du se gravhauger på høyre side av veien, bare et steinkast mot
syd for veien. Her finner du 9 klart markerte rundhauger som ligger på rekke og
rad. De fleste har tydelig fotgrøft. Du kan finner flere opplysninger om disse
gravhaugene på siden "Gravhauger på brinken Sommamoen".
2. Somma Sag.
I dag står saghuset på Somma sag igjen som et tomt skall, mens det drives vedproduksjon på den gamle sagtomta.
I min barndom i 1940-årene, husker jeg at saga ble drevet av Olav Fegri fra ca 1945 og noen år utover. Han produserte både skurlast og høvellast på saga. I denne tiden var mitt søskenbarn Arne Raastad og jeg ansatt i ca 2 år her mens vi var i alderen 10 til 11 år (sommeren 1946 og -47). Vi gikk annen hver dag på skolen, så dette passet oss bra, og arbeidet foregikk bare om sommeren – også i sommerferien. Jeg husker hvor stolt jeg var da Arne kom og fortalte at Fegri`n (som vi kalte han) hadde spurt om Arne kunne få med seg en gutt til og trille flis. (Arne sto på så god fot med Fegri`n). Arbeidet besto i å trille flis fra ”kjelleren” under saga og til flishaugen som lå litt unna. Kjelleren var et stort hull som var gravet ut og hvor sagflisa falt ned fra sagbladene.
Vi ble anvist en stor og tung trillebår, som var spikret sammen av bord. Til å begynne med hadde vi nok vanskeligheter med å finne balansen med trillebåren i tom tilstand, men vi lærte oss forbausende fort å handtere trillebåren fullastet med flis. Og jeg kan fortelle deg at der var det 2 gutter som syntes at de var skikkelig karslige da de drev på med arbeidet.
Etter 2 år monterte Fegri`n blåseinnretning på flissystemet, slik at flisen ble blåst direkte ut på flishaugen. Slik ble Arne og jeg i en alder av 11 år og som ufaglærte arbeidere rammet av rasjonalisering og utviklingen av nytt utstyr.
Et skjebnens lune var det vel at jeg ca 50 år etter p.g.a. omorganiseringer i Norske Skog, ble plassert som transportsjef nettopp for flisforsyningen til firmaets fabrikker på Østlandet (Follum Fabrikker, Tofte Industrier, Agnes Plater og Union Bruk). Her var flismengdene ganske så store, der årskvantumet ble regnet i flere hundre tusen tonn, og transportutstyret var trailere og jernbanevogner. En sammenligning med trillebåren på Somma Sag blir både uvirkelig og umulig. Leverandører av flisen var sagbruk på Øst-, Sør- og Vestlandet. Etter ca 2 år (også her) ble det igjen omorganiseringer i Norske Skog, da sagbrukene ble utskilt i eget selskap - og jeg ble igjen plassert som tømmersjef ved Trelast Vest.
3. Gravområdet Søla - Verket.
Se eget notat om dette området.
4. Veibom i Lystigkroken.
Ved det siste huset i grenda Lystigkroken ligger veibommen, som er en selvbetjent betalingsbom. Lystigkroken (grenda) har sitt navn fra det største bruket i grenda, og det hetter da selvsagt Lystig. Jeg håper at navnet vil sette deg i godt humør.
5. Sagfossen.
Denne fossen vil plutselig vise seg på høyre hånd. Helt nedenfor fossen, og på den andre siden av elva, har det ligget en sag som ble drevet med vasshjul. Merk de flotte fosseforbygningene i overkant av
fossen som var damanlegget der man demmet opp vann for drift av saga. Dambrua
over elva ble nok revet av sikkerhetsgrunner for lenge, lenge siden. Jeg kan
ikke huske å ha sett denne brua.
Når fløtningen pågikk om våren. var det alltid plassert fløtere på
denne muren, fordi det var viktig å sørge for at det ikke satte seg
tømmerstokker på tvers mellom dammurene. Dette kunne være et farlig arbeid,
da strømmen i overkanten av fossen fikk enkelte stokker til å slå i lav
høyde over muren. Å bli truffet av en slik stokk ville være den sikre død,
da man foruten å bli truffet av stokken, også ville bli kastet ut i fossen
nedenfor.
Kjører vi noen hundre meter lenger, kommer vi til Klypebrua, der veien krysser Somma. Noen hundre meter herfra oppover langs elva ser vi Pruppen, et damanlegg i sørenden av Breitjern, som dannes av Somma.
6. Finneplassene.
Se eget notat.
For de som vil sykle oppover langs Haugerudelva eller mot Fjorda, tar vei av her. Veibommen er låst og det er normalt ikke mulig å komme igjennom med bil, men med sykkel er det jo tillatt å ferdes innover skogsbilveiene.
7. Pintangen – fin badestrand.
Ved normal og liten vannstand er det en bra badeplass her. Selve badestranden er spesielt egnet for familier med små barn. En ulempe er det at det ikke går noen opptråkket sti ut til stranden.
Like etter Pintangen kommer du til Samsjø-dammen, hvor det også er muligheter for å bade og betrakte damanleggene. Du har sikkert for lengst oppfattet at Samsjøen er regulert for kraftproduksjon, og vær derfor oppmerksom på sikkerhetsavstand til vannuttaket ovenfor dammen.
Fra Samsjø-dammen kan du følge skogsbilveien tilbake til E-16.
Håper at du har hatt en interessant og hyggelig tur.