Litt lenger sør (langs E16 fra Somma og et lite stykke i retning Hallingby) ligger morenen lavere i terrenget og er svært flat. Dette skyldes sannsynligvis at den mariene grense har gått jevnt med overflaten av moen (morenen), og at havets bølger har sørget for å jevne overflaten. I området rundt E16 mellom Somma og Hval gård finner vi tegn på at i en epoke har den marine grense gått her. Når vi kjører E16 mellom Hallingby og Somma elv, kjører vi altså på den marine grense, og kan jo tenke på at for bare ca. titusen år siden slo havets dønninger inn til denne tidligere "stranden" som vi kjører på.

Ser vi Somdalen fra Begna og oppover mot Samsjøen, ser vi at det på østsiden av dalen finnes lite av bunnmorene, mens det på vestsiden, eksempelvis i området rundt Somdalskollen med bygdeborgen finnes relativt dyp bunnmorene som gir fruktbar jord. Vegetasjonen gjennom tidene har også lagt igjen mye humus ovenpå bunnmorenen, og enkelte steder kan det se ut som den reneste moldjord.

Etter istiden overtok Somma elv påvirkningen av dalen og har i alle disse årene siden gjort så godt den har kunnet for å gjøre dalen dypere der den renner i dalbunnen.

Dalens flateinnhold er ca 20 km2 medregnet Samsjøområdet.



Elven Somma har gitt dalen dens navn. Forstavelsen i Somma kan henge sammen med semja – berolige, da elvas nedre løp er forholdsvis rolig. Somma har sitt utløp fra Samsjøen og renner ut i Begna (Ådalselva) i nærheten av bruket Odda – en distanse på ca. 6 km. Slår vi sammen vassdraget Somma og Haugerudelva har vassdraget tilsammen en lengde på ca 18 km. På bunnen av Somma skal det være perlemuslinger.

Fra gammelt av var Somma en viktig fløtningselv, noe de mange elve- og fosseforbygningene også viser. Somma bar på sin rygg alt tømmeret  som ble avvirket fra Somdalen til og med Haugerudåsen, da man fløtet tømmeret i Haugerudelva ned til Samsjøen før man tok til i Somma. Du vil derfor også se mange fine elve- og fosseforbygninger hvis du tar en sykkeltur oppover langs Haugerudelva.

Fra middelalderen og frem til ca 1950 hadde nok bebyggelse og menneskelig aktivitet i lang tid grunnlag i de 4 Somdalsgårdene (nordre, søndre, østre og midtre) som ligger samlet, og deres husmannsplasser som var spredt omkring i dalen,  samt gårdene Østre Bergsund og Hval, samt deres husmannsplasser. (Hvis du vil lese om gårdene og husmannsplassene kan du benytte siste siden i denne hjemmesiden, side for LINKER).

I dalen finner vi minner fra tidligere tider, som graver og gravområde på flere steder fra før år 0, bygdeborgen fra bl.a. folkevandringstiden (anslagsvis fra før år 0 – 600 e. Kr.) på Fjellbråtakollen/Somdalskollen ovenfor Fjellbråten (Fjellbråtakollen skal sannsynligvis hette Kongsgårdskollen, da det ser ut til å ha blitt en feil i navnesettingen under tidenes gang), finnebosetningen ved Samsjøen fra ca 1600 – tallet. Dessuten finner vi en ofrestein til minne om en gjetergutt som ble revet i hjel av ulv, samt et sagn om store mengder sølv i fjellgrunnen i Trollhaugene. Sagnet sier også at det har vært en kirke ved Hval gård, og da er det vel nærliggende å anta at det før kirken har vært et hov på stedet. Det kan da se ut for at Hval gård har vært et ledersete for området. 

Ellers er fløterinnretningene og elveforbygningene langs både Somma og Haugerudelva, noe som kan studeres. I min barndom så vi rester etter en kvern i Kvernstufossen og et sagbruk i Sagfossen. Begge hadde blitt drevet med vasshjul. Om det finnes igjen noen rester etter disse i dag vet jeg ikke, fordi det er mange år siden jeg gikk på stedene hvor de var.

For å gjøre noen av dalens kvaliteter kjent, har jeg både skrevet egne sider om de historiske stedene, samt lagt opp turforslag der turene er lagt om de samme stedene. Jeg har foreslått 3 forskjellige turer. Selv om en tur i Somdalens vakre og stedvis ville natur vil være en fin tur i seg selv, mener jeg at turene vil bli ekstra rike på opplevelser ved å få med seg gamle historiske severdigheter også. Vil du besøke alle de nevnte historiske severdigheter, må du ta alle 3 turene. Men da har du som nevnt, også fått oppleve mye fin natur og fått god mosjon samtidig. Og en ting til, disse opplevelsene er helt gratis (unntatt bombilletten på Samsjøveien hvis du velger å kjøre bil til Finneplassen eller til andre destinasjoner innenfor veibommen).

For de som eventuelt leder tur for grupper, lag og foreninger, skoleklasser, m.m., vil jeg anbefale å liste ut det skrevne materialet fra hjemmesiden, samt kartene, og ta med seg på turen. Da har man en fin anledning til å samle gruppens oppmerksomhet mens man leser opp historien på de enkelte fornminner. Og kanskje kan dette gi en ekstra hyggelig opplevelse på turen med mange forskjellige kommentarer – og ikke minst lærdom. Vær så god – bare forsyn dere.

Jeg har tatt sikte på at denne hjemmesiden skal være rask å laste ned for de som er interessert i å ta med seg karter og skrevne tekster ut i naturen. For eks. har jeg lagt inn karter og bilder på JPG-format.

Til hovedsiden