Eskild og Johan (Bobbe) og en av Eskilds biler ved Ringerike Meieri Industri og andre foretak i Somdalen
(Tidligere og nåværende)
1. Kverna i Kvernstufossen
2. Saga i Sagfossen
3. Somma Teglverk
4. Somma Sag
5 Somma Ved
6. Spiralux AS
7. Eilo Tre
8. NEU Norsk eksport utvikling A/S
9. Transportforretninger.
1. Kverna i Kvernstufossen
Der Somma kommer ned til Lystigkroken, ligger Kvernstufossen. Mølleren bodde i Kvernstua, som i dag er småbruket med samme navn ved fossen. Jeg husker at vi i min barndom (1940-årene) så restene av kvernhuset som lå like inntil fossen. Like ved lå det en eller flere kvernsteiner. Denne kverna var drevet av vann og vannhjul. Kverndammen ligger der også i dag, men dambroen var allerede borte i min barndom.
Fossen har fått navn etter at det har stått kvern her, og småbruket ved siden har følgelig også fått navnet sitt fra samme.
2. Saga i Sagfossen
Noen hundre meter lenger oppe i elven ovenfor Kvernstufossen ligger Sagfossen. Her har det en gang i tiden ligget en sag som ble drevet av vannet i fossen. I min barndom (1940-årene) så vi rester av sagbygningen og noe utstyr. Dammen ligger øverst i fossen og er intakt i dag - det er bare dambroen som mangler. Den var borte også i min barndom. I dammuren ser vi hullet hvor vannet gikk til vannrenna ned til sagbruket. Sagbruket lå på østsiden av elva litt nedenfor fossen, og på motsatt side av der Samsjøveien går. Man kan stå oppe på Samsjøveien og se ned på området hvor sagen lå.
3. Somdalen Teglverk
På østsiden av elva Somma, ved Verkekulpen, like ved småbruket Verket, har det ligget et teglverk. Småbruket har fått sitt navn av dette. Ved dette teglverket produserte man både murstein og takstein. Nåværende eier av bruket Verket, Rolf Sæther, har funnet begge deler der teglverket lå.. Produksjonen var sannsynligvis stort sett for det lokale markedet i Ådalen.
Det ser ut for at det var fagfolk fra Hadeland som arbeidet ved teglverket, sannsynligvis fra Onsaker teglverk på Jevnaker. Rolf Sæther opplevde for noen år siden å få besøk av norsk-amerikanere, som kom til Verket for å se hvor deres forfedre hadde bodd og arbeidet på teglverket. Dette var folk med aner fra Hadeland. Kunne dette ha vært en filial av Onsaker Teglverk? Eller var det Nordre Somdalen gård som hadde hyret fagfolk fra Jevnaker? (Teglverket lå på N. Somdalen`s grunn).
Det er uklart når teglverket startet opp, men det blir påstått at dette var forløperen for Skollerud Teglverk (Teglbrænderi), som ble anlagt i 1877 med 7 arbeidere. Det er påstått at det ble produsert takstein her til ca. år 1900, og kan kanskje tippe at det var 3 - 4 ansatte der.
Hva teglverket hette, vet jeg ikke, men jeg har kalt det for Somdalen Teglverk her.
4. Somma Sag.
Somma Sag ble bygget av Kristian og Anders Hval i 1921/22, da man bl. a. trengte trelast for å bygge ny låve på Østre Somdalen Gård (Hau`en). Saga var en moderne sag for sin tid, med elektriske motorer og dobbel spindel. Den hadde dermed 2 sagbenker, en for kanting og en for kløyving/splitting av tømmerstokken. Jeg vil anta at man kunne greie å skjære ca 15 - 20 m3 pr dag. Med full drift og fullt mannskap trengte man på en slik sag ca 8 - 10 mann, antar jeg. Herav en til å rulle på tømmeret fra velta (hvis denne rakk det kjørte han også tømmer inn til veltebordet fra nærliggende lunne med hest - i tiden før ca 1950. Etter den tid benyttet man traktor eller truck). Inne på saga 2 mann på hver sin sagbenk (sagmester og bakgutt på hver sagbenk), tilsammen 4 mann. Honkapperen, som kappet bakhona opp i vedlengder sto også inne på saga. Ute var bord - og plankesjauerne, som bar trelasten fra saga til plankestablene og stablet denne - dette kunne dreie seg om ca 2 - 4 mann. I de senere årene gikk man over til traller, som man lastet trelasten på og skjøv avsted på jernskinner. Sagflisen falt rett ned i et hull (sagkjelleren) under saga. Hvis ikke gårdbrukere i nærheten hentet sagflisen raskt nok unna, måtte saga også ha en mann til å trille sagflisa vekk. Etter siste krig ble det montert flisavsug og flisrør.
Helst ble vel saga kjørt med mindre mannskap, og dermed lavere kapasitet. Saga sto på Østre Somdalen (Hau`en`s) grunn ved Midtgardstajet (ovenfor Midtre Somdalen Gård).
Etter at Kristian Hval døde (ble skutt av tyskerne 15. april i 1940), var det hans datter Kirsten og Anders Hval som var eiere av saga. Etter sin far, Anders, overtok Inger Enger og Kristi Hval eierskapet sammen med Kirsten (Hval) Konstad. Takk til Inger Enger som har gitt meg mange opplysninger om saga.
Foruten å skjære materialer til låver og uthus til Somdalsgardene, ble den også mye brukt til leieskjæring til husbyggere i nabolaget. Folk som skulle bygge seg hus kjøpte enten tømmer eller fikk hogge tømmer for en rimelig pris hos skogeiere, og fikk skåret dette på saga. Mange av husene i nabolaget er derfor satt opp av trelast fra Somma Sag.
I denne perioden med leiesaging var det Ragnvald Hallingby og Jon Andersen (Smed), som var sagmestre. Olaf Løvskogen kom til etter hvert. Ellers ble saga leid ut en tid. Av leietakerne kan nevnes:
- Helge Åby leide og drev den noen år. (Samtidig leide han også og drev Egge sag på Ask.)
- Heen Dampsag leide og drev Somma Sag også en del år. I 2 sesonger av denne tiden leide Heen Dampsag ut saga til en kar som hette Bårnås og var fra Drammen.
- Olav Fægri leide og drev saga en 10-års tid fra ca. 1947 til ca. 1957.
- Spiralux A/S leide og drev saga i tiden ca.1957 til 1967.
Jeg husker godt at vi barna brukte sagtomta og plankestablene til å leike på. (Siste halvpart av 1940-årene).Særlig var det moro å leike gjemsel, der vi gjemte oss oppe under takene på plankestablene. Helt ufarlig var det vel ikke.
Omkring 1970? ble sagutstyret solgt til en kar fra Begnadalen.
I dag står saghuset på Somma sag som
et tomt skall rent sagbruksmessig, men det drives vedproduksjon på den gamle
sagtomta. Jeg regner med at huset benyttes i det øyemed. Se Somma
Ved.
I min barndom husker jeg at saga ble drevet av Olav Fægri fra ca 1947 og ca. 10
år utover. Han produserte både skurlast og høvellast på saga. I denne tiden
var mitt søskenbarn Arne Raastad og jeg ansatt en sommer mens vi var
i 11 år-alderen (sommeren 1947). Vi gikk annen hver dag på skolen, så
dette passet oss bra. Jeg husker hvor stolt jeg var da Arne kom og fortalte at
Fægri`n (som vi kalte han) hadde spurt om Arne kunne få med seg en gutt og
trille flis. (Arne sto på så god fot med Fægri`n). Arbeidet besto i å trille
flis fra ”kjelleren” under saga og til flishaugen som lå litt unna.
Kjelleren var et stort hull som var gravet ut og hvor sagflisa falt ned fra
sagbladene.
Vi ble anvist en stor og tung trillebår, som var spikret sammen av bord. Til å
begynne med hadde vi nok vanskeligheter med å finne balansen med trillebåren i
tom tilstand, men vi lærte oss forbausende fort å handtere trillebåren
fullastet med flis. Og jeg kan fortelle deg at der var det 2 gutter som syntes
at de var skikkelig karslige da de drev på med arbeidet.
Men samme året monterte Fægri`n blåseinnretning på flissystemet, slik at
flisen ble blåst direkte ut på flishaugen. Slik ble Arne og jeg i en alder av
11 år og som ufaglærte arbeidere rammet av rasjonalisering og utviklingen av
nytt utstyr.
Jeg besøkte Olav Fægri 10.01.2007. Med fødselsdato 21. september 1910 er han på sitt 97`ende år, og sammen med kona, Siri, som allerede har fylt 97, nyter de sitt otium sammen på Hønefoss Omsorgsenter, der de deler rom.
Olav fortalte meg: "Jeg leide saga i 3- eller 5-års-perioder, og drev den i hvert fall i minst 10 år (ca. 1947 til ca. 1957). Jeg bodde hos en av eierne, Anders og Turid Hval på Østre Somdalen gård (Hau`en), hvor jeg også hadde kosten. Ole Olsen fra Hønefoss var min høvelmester, og han bodde hos Andreas og Marie Håkonsen, i nærheten av saga. Allerede første året anskaffet jeg mine egne maskiner, som besto av etter datidens standard, en moderne tørr-kløyvsag med tynne blader, og en høvelmaskin. Så jeg benyttet sagas opprinnelige utstyr bare når jeg skar tømmerstokker.
Jeg kjøpte vanligvis plank fra andre sagbruk, og kjørte disse gjennom min egen tørr-kløyvsag. Deretter høvlet jeg bordene i høvelen min. Vi laget mye listverk, men mest panel. Størrelsen på produksjonen var slik at jeg lastet opp 2 jernbanevogner hver uke på Somma stasjon på Sperillbanen. Eskild Gundhus, som hadde lastebil, transporterte høvellasten til jernbanen for meg.
Jeg husker forresten at det ble fortalt at det hadde vært et ekstra stort sirkelsagblad på saga for å kunne skjære overgrovt tømmer. Men dette hadde blitt stjålet og aldri kommet til rette igjen.
Høvellasten solgte jeg til et stort firma i nærheten av Oslo. Husker ikke navnet i farten, men eieren var et Bergensfirma.
Av ansatte hadde jeg 3-4
mann. Det var høvelmester Ole Olsen, Egil Odda, Olaf Løvskogen og Erik
Håkonsen. (Egil begynte i 1947 og sluttet 1950 for å dra til sjøs).
Før jeg startet opp på Somma-saga gikk jeg først på landbruksskolen på Buskerud, deretter tok jeg den private Hammer`s skog- og sagbruksskole ved Lillehammer."
Sperillbanen ble lagt ned i 1957. Det blir påstått at den siste jernbanevognen som ble lastet opp på Somma stasjon var en vogn med høvellast fra Olav Fægri på Somma Sag. Og dette var kanskje også den siste jernbanevognen på Sperillbanen?
5. Somma Ved
Far og sønn Andreas og Lars Groseth driver Somma Ved, som ble etablert 2002. De driver produksjon av brenneved, og bruker ca. 2 - 300 m3 tømmer årlig i sin produksjon. Produksjonsanlegget ligger på tidligere Somma Sag`s grunn ved Samsjøveien. Lars Groseth er i dag eieren av Østre Somdalen (Hau`en), og eier følgelig grunnen der Somma Sag lå.
Les mer om Somma Ved på adressen: www.somma.no
6. Spiralux A/S
Spiralux A/S ble startet i november 1956 og ble først kalt "Bergsund og Nilsen AS". Ifølge Ådalsboken 1914- 1957 var innehaverne Knut og Trond Bergsund og T. Nilsen med førstnevnte som disponent. Spiralux AS hadde tilhold i Torvstrøfabrikken på Hallingby frem til 1963. Da flyttet bedriften inn i sine nye lokaler ved Somma stasjon, hvor bedriften holdt til inntil den ble nedlagt i ca. 1992.
De som startet opp Spiralux var egentlig 5 menn, nemlig brødrene Knut og Trond Bergsund, 2 brødre som hette Nilsen og Åge Conradi (de 3 siste fra Osloområdet). Allerede kort tid etter oppstart overtok brødrene Knut og Trond Bergsund eierskapet 100 % i bedriften.
Det var brødrene Nilsen som hadde patentet, som stammet fra Argentina: En spesialhøvel høvlet av en flis på 30 cm lengde, og denne inntok en spiralform, derav navnet Spiralux. Her ble patentet brukt i produksjon av lette skapdører, der man i stedet for kompakt tre benyttet tynne plater (trefiberplater) på for- og innersiden med et mellomrom (hulrom) som ble fylt med trespiraler. Disse spiralene ble laget fra en bordbite på 30 cm, og med tykkelse tilsvarende hulrommet mellom ytter- og innerplaten. Spiralene ble lagt inntil hverandre og limt til platene i døren. Den ble dermed både godt avstivet og lettere enn med kompakt tre.
Spiralen av tre ble etter hvert erstattet med et rutesystem av spesialpapp. Dette hadde limfuger på begge sider, og stivet også godt opp døren.
Fra starten av var produktet skapdører, samt underleveranser til skapfabrikker. Etter hvert produserte man også frontesystemer og skapsider. Som grunnlag for trelasten som ble brukt i produksjonen, benyttet man tømmer fra Østre Bergsund Skog. Trespiralen ble laget av furu, mens rammene til dørene ble laget av gran. I frontesystemet brukte man først gran, men gikk etter hvert over til innkjøpt abachi.
Produktene ble solgt til forhandlere over hele Sør-Norge - mye gikk til Trondheimsområdet. Og årsomsetningen lå på flere millioner kroner .
Fra starten var det ca. 8 - 10 ansatte. På det meste (i førsten av 1970-årene) var det ca. 25 ansatte .
Knut og Trond Bergsund eide bedriften til ca. 1987, da bedriften ble solgt 100 % til Østlyngen Industrier. Knut Bergsund var daglig leder frem til sin død i 1982. Fra 1982 til ca. 1987 var Kjell Midthaug daglig leder. (Takk til Kjell (ansatt fra 1960), som har gitt meg informasjonene til denne artikkelen om Spiralux). De siste årene (1987 - ca. 1992) var det Nils Østlyngen/Kjell Rønning som var daglig leder.
De siste årene under Østlyngen Industrier`s ledelse var hovedproduktet finere gulvbord, men de produserte også en tid laminerte vindu-utforinger.
I tiden ca.1957 til ca 1967 leide man Somma Sag, der man også installerte en del eget sagutstyr, som man flyttet med seg da bedriften bygget sitt eget sagbruk på fabrikkområdet. Olaf Løvskogen var sjef på sagbruket i alle år, både under perioden på Somma Sag og senere på Spiralux`s egen sag. Foruten skur til egen produksjon, var leieskur viktig.
7. Eilo Tre
I 1996 kjøpte Eilo Tre bygningene etter tidligere Spiralux på Somma. Eier og daglig leder er Elling Elsrud. Produktet er tretak dvs. staver som lages av malmfuru. Stavene er kileformet, og produseres i forskjellige profiler og størrelser. Foruten at de brukes som tretak, benyttes de også som "værhud" på utsatte vegger.
Stavene er benyttet på flere kjente steder og bygg - mest kjent er kanskje veggkledninger i Rena leir i Åmot i Østerdalen.
Ca 2000 solgte Elsrud fabrikk-anlegget i Somdalen , og flyttet produksjonen opp til Elsrud på vestsiden av Sperillen, hvor produksjonen fortsetter i dag. Kjøper av fabrikkanlegget og tomt var Neu Norsk Eksport Utvikling A/S, mens ... kjøpte saga med påstående tomt.
Se forøvrig Eilo Tre`s hjemmeside www.tretak.no
I den tiden Eilo Tre eide "Spiralux-anlegget" (1996 - 2000) ble deler av anlegget leiet ut til følgende firmaer:
Herman Øvstetun & Sønn, som produserte gulv, skipsgulv, etc.
Magne Fingardsen, laftekurs for Friundervisninge
Thorsen, oppbygging av biler for rallycross.
Svend-Otto Sundby, drev sagbruket.
8. Neu Norsk Eksport Utvikling A/S
Firmaet kjøpte tidligere Spiralux-fabrikken bortsett fra saga, fra Eilo Tre i 2000. Firmaet er et aksjeselskap som eies av Bjørn Olsen og Margaret Olsen. Firmaet driver kjøp og salg av brukte kopimaskiner. Kopimaskinene samles inn fra Sør-Norge, og selges til 27 land rundt om i verden.
Omsetningen er ca. 10 mill. norske kroner, og det er 4 ansatte. Firmaet har eksistert i 17 år
Firmaet leier også ut deler av fabrikkanlegget som verkstedlokaler til
Einar Tangen, for reparasjoner og istandsetting av biler for bilcross.
9. Transportforretninger
Kombinert gods- og melkerute Finsand/ Somdalen - Hønefoss
Eskild Gundhus fra Midtre Somdalen Gård begynte forsiktig i 1938/39 med å assistere Alfred Antonsen fra Hallingby, som drev ruten. Under siste verdenskrig overtok Eskild ruten selv. En tid etter krigen drev han med 2 biler. Den ene ble kjørt av Eskild og Johan Bobbe Vatningen som gods- og melkerute, mens den andre ble kjørt av Gunnar Vatningen og Einar Brubråten. Denne andre bilen gikk mye i kjøring av kubb og ved.
Melken ble den gang levert i melkespann av forskjellige størrelser, de største var på ? liter. Disse måtte handteres manuelt fra melkerampen og over til lasteplanet. Også melsekker bl. a. ble levert i opptil 100 ? kg`s sekker. Det var mange tunge tak for sjåføren den gangen.
Grunnet sykdom ga Eskild Gundhus seg med gods- og melkeruten i 1968, da sønnen Paul, som bor på Hallingby, overtok. Han ga seg med daglig kjøring av godsruten i 1984/85, men forsatte med ruten noen dager i uka, kombinert med kjøring for Norpapp til 1991, da han gikk over til fast kjøring for Norpapp.
Eskild og Johan (Bobbe) og en av Eskilds biler ved Ringerike Meieri
Brødrene Bakken Transport (1943 - 1970)
Brødrene Kristian og Gudbrand Bakken startet sin transportvirksomhet med hest, noe mange i den tiden gjorde. Våren 1943 kjøpte de sin første bil, en Chevrolet 1934 modell , reg. nr.F-13076, og med førerhytte av stål, . Under krigen gikk bilen på generator med knott av oreved som drivstoff (oreveden ble brent i generatoren og dannet gass). Transportoppdragene var varierte, tømmertransport var ett av dem.
En Fargo 5,5 tonn, F-13175 ble anskaffet i 1947, 6 sylindret motor på 147 hk. med stål førerhus og polstret innvendig. Bilen gikk for det meste for Vegvesenet om sommeren og i tømmertransport for skogeiere i Somdalen om vinteren.
Ca 1950 ble det mindre slit med tømmerlastingen, idet de kjøpte en Record en-tromlet vinsj. Denne ble bygget om til en enkel kran, hvor wiren gikk over taket på bilen til/langs et rør (utligger) som var festet til et tårn (2 tømmerstokker). Wiren løp i taljer langs utliggeren, og ble dratt ut under lasting og festet i tyngdepunktet i stokken med en tømmersaks. En mann sto på taket av bilen og kjørte inn wiren, mens en mann styrte stokken så den kom riktig på bilen.
Transportløyve fikk de i 1950, etter at de hadde søkt fra 1946.
I oktober 1954 anskaffet de sin første diesellastebil, en 12 tonns Bedford med en 6-syl. motor på 74 hk. (F-32263). Denne bilen gikk stort sett i oppdrag for Spiralux (se ovenfor), med transport av ferdigprodukter over store deler av Østlandet. Om vinteren gikk bilen og ovennevnte Fargo, i transport av tømmer til Somma Sag og materialer til Spiralux.
I 1960 ble det innkjøpt en Bedford til, som i hovedsak var engasjert for Statens Vegvesen. Og i 1964 ble det anskaffet en Styer 586, som ble bygget opp som tømmerbil med en-akslet henger og med nyutviklet Isaxen 2-tromlet lastevinsj.
1966 ble både Styrèn og Bedfordèn byttet ut mot en ny Volvo N86 m/tipp og en ny Scania 56 tømmerbil. Scania`en ble først påmontert Isaksens 2-tromlet lasteapparat, men i -68 ble den skiftet ut med en hydraulisk lastekran av merket Jonsred, et stort fremskritt for sjåføren, som nå slapp å vasse i snøen for å dra ut wirene og slapp også å måke frem tømmeret, som ofte var dekket av en halv meter snø. Utstyret kunne også betjenes av kun en person.
Vinteren 1968 deltok Brødr. Bakken, sammen med flere andre transportører, i utkjøring av tømmer fra en stor-drift fra Breitjern og Langtjern på Ådal Vestside. Hovedtansportene av tømmer har hele tiden vært transport fra Somdalen og til den enkelte kjøper`s tomt, i hovedsak Follum og Somma Sag..
I 1970 avsluttet brødrene transportforretningen og fordelte bilene på sønnene sine, Bjørn og Sverre.(Se nedenfor)
Takk til Sverre Bakken som har gitt meg opplysningene til disse 3 Bakken-firmaene.
Sverre Bakken Transport
Sverre (sønn av Kristian) overtok tømmertransporten etter Brødrene Bakken i 1970. (Se ovenfor) Han utvidet snart med en tippbil. Investerte fort til moderne tømmerutstyr med en Scania 110 med bakmontert hydraulisk kran og 2-akslet henger. Foruten å transportere tømmer på korte avstander som til Follum, Soknabruket, Fjøsviken Sag og Begna Bruk, var dette også tidsmessig utstyr på lengre avstander, så han kjørte også til Bamble Cellulose og Nøstex i Drammen og Sande Paper Mill.
I 1982 solgte han tømmerbilen til Kåre Kristiansen. Et halvt år senere startet han opp transport av langstolper for Skogeiernes Impregneringsverk på Hen. Dette innebar både inntransport av råstolper fra skogen, og uttransport av ferdige ledningsstolper over store deler av Sør-Norge. I dette tilfellet bygget han opp en bil m/spesialutstyr for transport av ledningsstolper (lang last). Etter en tid byttet han ut stolpebilen med planbil, og gikk over til anleggsdrift og grustak.
I 1993 ble sønnen, Stian, med i lastebiltransporten.
2002 solgte Sverre til Raastad Transport, og dermed var en epoke med lastebiltransport i Somdalen over.
Bjørn Bakken Transport
Bjørn, sønn av Gudbrand, overtok tipp-bilen etter Brød. Bakken, og begynte sin transportvirksomhet i 1973 (se ovenfor). Virksonheten var kjøring for Vegvesenet om sommeren, og tømmertransport og event. brøyting for Vegvesenet om vinteren
Bjørn innstilte transportvirksomheten i 1996
Elling Pålsrud Transport